Barnevern

Hovedoppgave

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.

Omsorg for og oppdragelse av barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, for eksempel på grunn av en vanskelig livssituasjon. Her kan barnevernet komme inn for å bistå barn og familier slik at barn sikres gode levekår og utviklingsmuligheter.

Barnevernmyndighetenes ansvar og arbeidsoppgaver er regulert i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. Staten ved Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet har et generelt overordnet ansvar for barnevernet, mens forvaltningen av barnevernet i hovedsak er lagt til den kommunale barneverntjenesten og Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Barnevernets viktigste oppgaver er å:

  • Ta vare på utsatte barn.

Barneverntjenesten har som sin spesielle oppgave å ta vare på de mest utsatte barna. Den skal beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast.

  • Å gi hjelp og støtte.

Barneverntjenestens skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien der barnet på grunn av forhold i hjemmet har særlig behov. Hjelpen kan gies i form av råd, veiledning og hjelpetiltak. Vanlige hjelpetiltak er f. eks. støttekontakt, avlastningstiltak i hjemmet og barnehageplass.

  • Ansvar for å gripe inn – eventuelt mot foreldrenes vilje

Barneverntjenesten har også et ansvar for å gripe inn dersom tiltak i hjemmet ikke er tilstrekkelig for å ivareta barnets behov. Barneverntjenesten kan da for en periode i samråd med foreldrene formidle plass i fosterhjem, foreldre/barn tiltak og institusjon. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må det treffes vedtak om dette i fylkesnemnda etter forslag fra kommunen.

Kilde: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Les mer på regjeringen.no

Kommunalt barnevern

Kommunalt barnevern betegnes oftest som ”Barneverntjenesten”.

Det kommunale barnevernet har ansvar for å utføre oppgavene etter loven som ikke er lagt til et statlig organ, jf. barnevernloven. § 2-1. Det betyr bl.a. ansvaret for det forebyggende arbeidet, hjelpetiltak i hjemmet, initiativ til plassering av barn utenfor hjemmet, oppfølging av barn plassert utenfor hjemmet, veiledning, tilsyn og godkjenning av fosterhjem til det enkelte barn.

Det er barneverntjenesten i kommunen som tar initiativet til plassering av barn utenfor hjemmet. Det er kommunens ansvar å utrede saken og gjennomføre en undersøkelse. Plassering av barn utenfor hjemmet skjer enten ved at kommunen selv treffer vedtak når foreldrene samtykker (frivillige tiltak), eller ved at kommunen fremmer sak for fylkesnemnda (tvangstiltak).

Kommunen har ansvar for at deres borgere får de tjenestene de har krav på etter loven. Bistand fra statlige regionale barnevernmyndigheter endrer ikke på dette ansvaret.

Kilde: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Les §2-1 om kommunens oppgaver på lovdata.no

Barneverntjenestens forebyggende virksomhet

Barnevernloven § 3-1 om Barneverntjenestens forebyggende virksomhet.

Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer.

Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette.

§ 3-1. Barneverntjenestens forebyggende virksomhet

Hjelpetiltak

I barnevernloven § 4-4, andre, tredje og fjerde ledd blir følgende hjelpetiltak nevnt eksplisitt (hjemmelen er gitt i annet ledd hvis ikke annet nevnes i parentes):

  • Plass i barnehage eller «andre egnede dagtilbud» (andre og fjerde ledd)
  • Avlastningstiltak i hjemmet
  • Tiltak som stimulerer barnets fritidsaktiviteter
  • Tiltak som bidrar til at barnet får tilbud om utdanning eller arbeid
  • Tiltak som gir barnet anledning til å bo utenfor hjemmet
  • Sette hjemmet under tilsyn ved at det oppnevnes tilsynsfører for barnet (andre og fjerde ledd)
  • Økonomisk støtte i form av penger, naturalier eller tjenester (tredje ledd)

Tiltakene som nevnes er ingen uttømmende oversikt over mulige hjelpetiltak. Flere av tiltakene er felles med dem som står i lov om sosiale tjenester. Felleskriteriet er at det er barnet som i første rekke er hjelpetrengende på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner.

Kilde: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

HR 29.11.2012